Bonaire – Curacao

En ulykke kommer sjelden alene.

Bonaire og Curacao er en del av de nederlandske antillene som tilhører Nederland og er underlagt nederlandsk styre. Bonaire er den minste av disse 2 og har bare ca 20 000 innbyggere. Det bærer også livet på land preg av for det er en rolig avslappet holdning på folk. Slagordet for øya er “Divers Paradise” og det er godt tilrettelagt for dykking her. Sjøen rundt øya er noe av det klareste en finner i Karibien. Det er ikke lov å ankre noen plass på Bonaire slik at en ikke ødelegger revene som finnes rundt hele øya. Det er rundt 60 dykkerplasser som er merket med bøyer som man kan legge båten ved. En leier bare utstyr og drar ut for å dykke alene uten guide. Vi hadde 4 dykk og så veldig vakre rev og en mengde av fisk. Vi dykket også på vraket “Wilma Hooker”.

Curacao (uttales kurasao) er omtrent dobbelt så stor som Bonaire og har 150 000 innbyggere hvor de fleste bor i hovedstaden Willemstadt. Her er livet mye mer hektisk med masse industri og anløp av svære cruiseship. Byen var overfylt av cruise turister når disse lå i havn. Vi lå på en marina i Spanish Waters en stor bukt som hadde et innløp som ikke var mer enn 20 meter på tvers. Denne lå langt fra byen ca 30 minutt med taxi som var meget dyrt (kostet 25$ mens å leie bil kostet 20$ dagen!) På vei inn til Curacao røk først bomglideren og akkurat i det vi er i ferd med å ta inn stormfokket utenfor Spanish Waters så ryker viren på forstaget (vire som er festet i baugen og oppe i masten som holder genoan). I tillegg hadde vi en rift i genoan som ble ødelagt i Los Roques. Så vi hadde nok av arbeid å gjøre på båten her. Men vi tok oss alikevel den frihet å utforske utelivet en kveld. Alle diskotek ligger utenfor byen Willemstadt og er utendørs på strendene. Det regnet hver natt her i Curacao og denne kvelden var intet unntak. Regnet plasket ned men dette så ikke ut til å forstyrre de lokale. Diskoteket var fylt av folk som danset rundt i regnet.

Strekket Curacao til Columbia er det seilaset de fleste seilere i Karibien frykter mest. Det er notorisk for høye bølger og uberegnelig vær. Vi hadde sjekket landtidsvarselet og funnet et meget godt vindu for vårt seilas. Det gjorde turen veldig behagelig da vi fikk 3 dager med bølger under 0,5 meter og vinden var heller ikke for sterk. Men utenfor kysten av Columbia 1 døgn før vi kom til Cartegna blåser det opp og vi får bølger på 2-3 meter. Like etter knekker bommen tvers av, vi er ikke helt sikre på hvordan for bimini’en sto i veien slik at vi så ikke når det skjedde. Vi reddet heldigvis seilet og kunne seile videre på genoa i 5-6 knop. Ikke så veldig behagelig i de høye bølgene, men disse kom rett bakfra slik at det ikke ble for gale.

Så nå er vi i Cartegna i Columbia. Det lille vi har sett av byen sålangt har gitt et godt inntrykk. Det er en veldig vakker by med mange gamle hus og bygninger, og en mengde restauranter og utesteder.

So long, longgone.

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *