Cartagena, Columbia

Advarsel til seilere og andre reisende: Cartagena er et sted som bare må oppleves. Og det eneste som er farlig med byen er at du ikke klarer å reise derfra.

Cartagena er en vakker by med masse gamle bygninger og mye historie. Ta deg en tur ut i gamlebyen, opp i den gamle festningen eller på byens maritime museum. Gamlebyen er full av liv både på dagtid og nattestid hele uken for det finnes et utall små restauranter, utesteder og butikker. Byens innbyggere er vennlige og hjelpsomme og snakker gjerne med en utlending som kan “un poco espanol”. For seilere ligger marinaen Club Nautico i perfekt gåavstand fra gamlebyen. Her kan en også ligge på anker og marinaen er bevoktet døgnet rundt. Marinaen installerer i disse dager trådløst nettverk men internettkafeen i Carulla er kjappere. I tillegg gjør betjeningen godt for øyet. Marinaens ansatte er hyggelige og meget hjelpsomme. På marinaen traff vi også Ariel “Mcgyver” som hjalp oss med å få fikset bommen, fikset seilet, sydd puter og kjøpt nytt rør til ovnen. Alt i sammen til en billig penge.

Som mange av dere fikk med dere så knakk vi bommen i to når vi var 1 døgn fra Cartegena. Ser ut som om vi er forfulgt av uhell i det siste. Men vi kom oss nå trygt inn til Cartagena alikevel. Vi hadde omtrent ikke lagt ut ankeret før svenske Peter på Harmony kom bort til båten og ønsket oss velkommen. Han inviterte oss også ut for å spise sammen med han og hans venner. De viste seg å være et knippe meget trivlige dansker og svensker, som alle var i 60årene. De hadde seilt i mange år og omtrent alle av dem hadde fått seg kolumbianske kjærester. Vi kalte oss etterhvert Scandinavian Club og hadde det meget morsomt sammen til tross for aldersforskjellen. En av dem, dansken Bent, hadde kommet til St Lucia for noen år siden i sin forrige båt. Han syntes at østre del av karibien var dyrt og europeisk og tok det for gitt at resten var slik også. Derfor seilte han rett til Stillehavet. Her mistet han kjølen på båten og forliste. Etter 3 dager ble han og mannskap plukket opp. Han reiste til Trinidad og kjøpte ny båt. Denne gang stoppet han i Cartagena og ble forelsket i byen. Så det var hell i uhell at han forliste og fikk oppleve vestre del av karibien sier han. Nå seiler han rundt omkring i vestre karibien. Vi håper å treffe han og Marius igjen i Honduras.

Dere har sikkert hørt mye rart om Columbia og hvor farlig det er. Men mye har skjedd her de siste årene og de nordlige områdene er nå veldig trygge. Dette gjelder også Cartagena som trass i masse fattigdom ikke er farligere enn andre storbyer i Europa. Det eneste problemet vi opplevde var da vi satt en fredagsnatt på plazaen rett innenfor porten til gamlebyen. Her kjøpte vi øl av gateselgerne og snakket spansk med folkene rundt. Trond Eirik skulle ta seg en liten dotur rundt hjørnet og ble stoppet av politi på motorsykkel. De tok en ransaking og ville se passet. Dette hadde ikke Trond Eirik men han viste Visa kortet med bilde. Dette godtok de ikke og en diskusjon på nybegynner spansk og fingerspråk fulgte. Etterhvert skjønte Trond Eirik at de ville ha penger til bensin (jada) for motorsykkelen og Trond Eirik ga dem 20000pesos (60nkr). Etter det var alle gode venner og Trond Eirik fikk avsluttet sitt ærend.

Vi vil gjerne takke Peter, Bent og Liliana, Marius, Freddie og Wendy, Mats og Dina, Per og Mildrid, Ariel “Mcgyver”, ansatte på Club Nautico, damene bak disken på Carullas internettkafe og innbyggere i Cartagena for å gjøre vårt opphold til en opplevelse.

Vi skal definitivt tilbake til Cartagena.

So long, longgone.

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *