Et hundeliv,


seilas fra San Andres til Guatemala

Vi har skrevet masse om hva vi gjør på land i de forskjellige stedene vi kommer til men lite om forholdene ombord under seilasene. Under turen til Guatemala hadde vi så mange opplevelser at vi tenkte vi kunne dele disse med dere.

Seilaset blir noe forsinket ut fra San Andres grunnet litt for mye rom natten før. Vi måtte jo ta skikkelig farvel til våre danske venner. Men vi kommer oss avgårde rett før det blir mørkt. På vei ut av havnen kommer kystvakten og kapteinen roper til oss. Han spør hvorfor vi ikke har VHF’en på og hvor vi skal. Vi skal til Honduras svarer vi, “Oh, it doesn’t matter” svarer han og de forsvinner. Vi skjønner ingenting.

Vinden er på rundt 20 knop fra nordøst, helt perfekt for oss da vi skal nordvest, og vi gjør da gode 7-8 knop i snitt. Men det kommer noen kraftige regnskyll underveis som også har med seg kraftig vind. Midt på natten er det ikke så lett å se disse og få revet seilet tidsnok. I et regnskyll ryker genoaen igjen og i et annet bøyer bommen seg litt der hvor den er reparert. Vi må ta ned genoaen og heiser stormfokket i stedet, bommen er litt bøyd men ellers ok. Karl måtte stå i baugen og låre seil mens båten duppet opp og ned i 2 meters bølger.

Midt på den første natten merker vi at en båt følger etter oss og kommer stadig nærmere. En fiskebåt kommer opp på siden og vil ha oss til å stoppe. Over vhf’en spør de om vi vil kjøpe  whisky og languster. Det er bekmørkt, masse vind, 2 meter bølger og vi har fulle seil så vi ønsker ikke å utsette båten for noe. Vi sier høflig nei takk og de ønsker oss god tur videre og forsvinner.

Vi deler døgnet opp på følgende måte. Fra 6-24 har vi hver våre 2 timers vakter ved roret, mellom 24 og 6 har vi hver vår 3 timers vakt. Når det er veldig mye bølger og vind er det nesten umulig å få sove skikkelig. Det bli derfor mye soving også på dagen. I 14 tiden begynner vi å våkne og får lest litt. Men kl 18 går solen ned og vi prøver å få sovet mest mulig før nattevaktene. Så døgnet går stort sett med til å være på vakt, sove og spise. I tillegg begynner både vi og klær etterhvert å lukte hund. Et skikkelig hundeliv altså men etterhvert går det rutine i det hele samt at en venner seg til lite søvn (og hundelukten).

Vel dette høres kanskje ikke så forlokkende men det er også masse gleder med seilingen. Faktisk er det sånn at når vi har vært lenge på land lengter vi ut mot havet og seiling. Følelsen av å være i et med naturens krefter er helt fantastiske med vind, bølger og vær som må håndteres. Da den ene av oss ofte sover, må den andre seile helt alene så en får litt følelse av å være alene på båten. Det gir en skikkelig god opplevelse å stå på roret når båten heller 45 grader, en må jobbe med ror og seil samt du kjenner at båten skyter fart gjennom vannet.

I en seilbåt kommer en veldig tett inn på naturen. På natten er stjernehimmelen helt utrolig og vi ser stadig stjerneskudd. 1 natten ut fra San Andres så Karl 2 meteoritter som falt ned i området. Vi får stadig følge av delfiner som liker å leke seg rundt baugen av båten. Fugler flyr også nysgjerrig rundt båten og fuglen på bilde til venstre var blindpassasjer i 5 timer, og nattsvermeren var med oss en hel natt. Vi ser også masse fisk som hopper opp av vannet, samt selvfølgelig flygefisk som flyr opp foran båten hele tiden.

Ipoden er flittig i bruk både på dagtid og nattestid. Vi hører på musikk samt lytter til lydbøker mens vi seiler. Bortsett fra soving blir frivaktene brukt til spansklæring, boklesing, matlaging og skriving av reisebrev på pc. På et strekk var det så rolig på sjøen at Trond Eirik kunne se på film på sin frivakt.

Vi har med oss masse frukt, grønnsaker og kyllingkjøtt. Idet vi hadde brukt opp kyllingen så får vi endelig napp. En 6-7 kilos tunfisk som ble behørig filetert og ga oss nydelig middag i 3 dager. En bit ble gravet slik at den ville være klar den 3 dagen. Karl laget i tillegg kake og brød når sjøen var rolig. Vi fikk noen poser brødmiks fra Ronny og ferskt solsikkebrød smakte helt fortreffelig med norsk leverpostei også motatt fra Ronny.

Været på denne turen har vært helt merkelig. Vinden kommer og går fra alle retninger, masse regnbyger av varierende varighet og vannmengde, bølgende endrer også høyde og retning hele tiden. Vi ser 2 skypumper, den ene hadde retning rett mot oss. Vi forsøkte å endre kurs og kjøre fra den men den så ut til å følge etter oss. Et par hundre meter fra båten oppløser den seg heldigvis seg selv.

Pga alle endringer i vinden går vi for fulle seil i det ene øyeblikket, i neste kjører vi motor. Vi hadde ikke tid til å fylle diesel tanken helt opp da vi reiste for vi måtte kjøre dinghy inn for å fylle på jerry kanner. Og mørket senket seg fort så vi fikk bare med oss 80 liter. Derfor har vi stadig diskusjoner om hvor mye vi skal kjøre motor, til hvilket turtall og om vi skal seile inn til land for å fylle mer drivstoff. Men hver gang vi er i tvil kommer vinden tilbake og vi kan stanse motoren. Pga tidspresset har vi måtte droppe å dra innom øyene utenfor Honduras og seile direkte til Guatemala.

1 døgn før vi er fremme i Livingstone i Guatemala og vi begynner å glede oss får vi motvind, motstrøm og motbølger. Vi klarer bare 0,5 knop mot kurs med motor og båten bare slår mot bølgene. Vi beslutter å heller seile mot land på tvers av kurs for å finne mindre bølger. Men selvsagt da vi har brukt 1/2 dag på dette og er ved land, dreier vinden og vi kan sette riktig kurs igjen. 5,5 dager eller 136 timer etter vi satte ut fra San Andres er vi fremme. Det har vært en flott opplevelse men nå er vi klar for å komme oss i land igjen.

So long, longgone.

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *