Rio Dulce, Guatemala

Vel fremme i Guatamala ventet vi byen Livingstone i 1 dag på at Karls søstre Hellen og Anita skulle ankomme. Livingstone er en liten havneby med 1 hovedgate, men det var et yrende folkeliv da vi var der. Det krydde av folk i overalt gatene og ungene sprang rundt med fyrverkeri som de smalt overalt. Det er også masse turister og backpackere her fordi elven Rio Dulce er et yndet reisemål for disse.

Etterhvert skjønte vi at det ville ta for lang tid før Hellen og Anita kom fram. Dette grunnet ingen bussforbindelse (det er ingen veier til eller fra Livingstone) og dårlig båtforbindelse, og vi måtte komme oss opp i elven Rio Dulce for å få levert genoaen til en seilmaker.  Vi ga instrukser til Hellen og Anita om hvor og hvordan de kunne finne oss og kjørte båten opp Rio Dulce.

Turen oppover Rio Dulce var absolutt verd et besøk. Det var et spektakulært syn å se 100meter elvebredder på begge siden av båten dekket med jungel. Elven var ca 50-80 meter bred og snirklet seg oppover med masse små indianer hytter langs breddene og indianere i sine små kanoer som fisket i elven. Vi brukte ca 5 timer oppover og la oss til 20nm oppe i elven ved Marios Marina.

Nå hadde vi mistet enhver forbindelse med Hellen og Anita da mobiltelefonene deres var uten dekning. Da det var gått langt over avtalt tid for at de skulle ringe oss på marinaen begynte vi på lure. Men plutselig sto de der på bryggen, ganske slitne etter å ha reist i 4 dager for å finne oss. Skal love at dere andre skal slippe å lete så lenge (hehe).

Etter å sløvet ved marinaen i 2 dager ble vi enige om at vi måtte gjøre noe. Vi fant en plass ved navn Denny’s Beach som arrangerte jungelturer på hesteryggen. Ifølge guideboken skulle plassen også være kjent for sine fullmåne fester, så vi bestemte oss for å overnatte der. Eieren forsikret oss på telefon at det var ca 1 time med lettbåten dit. Etter å kjørt lettbåten 2,5 timer over en stor innsjø ved navn Lago Izabal ankom vi 1 time etter at solen var gått ned. Vi ble møtt av en canadier som drev med utleie av wakeboard og som resten av kvelden gikk rundt og sa : “Hey dude, these crazy norwegians crossed the lake in THAT dingy…”

Da vi spurte om fullmånefesten spurte han “Is it fullmoon tonight?” og kikket opp på himmelen. “Oh, it is, dude” svarte han overrasket. Vel det viste seg at festen besto av oss, 3 andre backpackere og de 2 canaderne som jobbet der. Vel kjeften sto ikke stille på disse canadierne og annet hvert ord var “dude” så vi ble fort lei. Da backpackerne sa takk for seg kl 22 gjorde vi det samme. Neste dag måtte vi vente på at indianerbøndene brukte 1 time på å sanke hestene vi skulle ri på. Jungelturen på hesteryggen var grei nok men vi så ingenting spektakulært. Etter hesteturen var det 2,5 timer i lettbåten tilbake. Men vi fikk nå sett endel av naturen rundt Rio Dulce og landsbyen hvor bøndene bodde.

Dagen etter reiste vi inn til nærmeste landsby for å handle. Markedet her bulgnet det over med grønnsaker og frukt til en billig penge. Vi handlet poteter, appelsiner, paprika, chili, løk, anananas, lime, eple, mango i 2 store bæreposer og betalte 50nkr. I tillegg kom det en fisker inn på marinaen og solgt digre ferskvannsreker som vi hadde et kjempemåltid på.

Vi hadde ikke tenkt å bli så veldig lenge i Guatemala fordi vi måtte være i Cancun i Mexico før julaften for å treffe mor og far til Karl. Men vi måtte vente 3 dager på genoaen skulle bli reparert. Heldigvis kom den 1 dag tidligere enn avtalt og vi kunne bruke litt tid ned Rio Dulce for å se oss om. Vi stoppet opp i et naturreservat i innsjøen El Golfete og skulle legge anker der. Men sjakkelen som sikret kjettingen var løsnet og da Trond Eirik kastet ut ankeret forsvant både det og kjettingen til bunns på 8 meter. Det var så dårlig sikt at å finne det med snorkling var umulig. Så vi dorget i 2 timer med dregg fra lettbåten men klarte ikke å finne det. Da var det bare å finne frem reserveanker og kjetting.

Dagen etter tok vi tidlig turen videre ned Rio Dulce. Turen ned ble ikke det helt samme som turen opp for nå viste værgudene seg fra sin verste side. Det var tåke og kraftig regnvær hele veien. Vel fremme i Livingstone klarnet det litt opp og vi fikk ordnet med alle papirene. Så nå var vi klar for turen opp Belize mot Mexico og julaften i Cancun.

So long, longgone.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *