Cuba

Turen over fra Mexico til Cuba gikk uten problemer og vi ankom Maria La Gorda etter 26 timers seilas. Der plukket vi opp Morten, Arild og Birgitte som ventet på stranden ved dykkerhotellet Maria La Gorda. Dette er et område som bare er reservert for turister noe som vi merket på prisene. Vi hadde ikke fått kjøpt så mye vann i Mexico og måtte ut med hele 20 kr for 1,5 liter.

Vi visste at det skulle komme en kaldfront fra nord med masse kald vind. Det første seilaset til våre passasjerer ble derfor en kald fornøyelse. Alle satt ute med 3-4 pledd utpå hverandre for å holde varmen. Men heldigvis gikk denne over etter ca 1 døgn og temperaturene ble mye mer behagelige.

Vi innså etterhvert at vi hadde bommet litt når vi bunkret i Mexico. Vi kjøpte ingen frukt, grønnsaker og kjøtt da vi ikke var sikre på om dette var tillatt å ta med. Og dette skulle vise seg å være vanskelig å oppdrive før vi kom til Nueva Gorena 5 dager etter. Men ingen krise, Barracudaen var så bitevillig at vi fikk fisk hver gang vi hev ut kroken, og dette var store fisker , den største på 8-10 kilo. Da vi lå til anker ved Cayo San Felipe kom noen fiskere i robåt og vil bytte languster (hummer uten klør) mot litt rom. Vi ga dem en 3/4 full flaske med lakrislikør og de ga oss 12 store languster. Vi bruker hele kvelden på å koke languster, noen ble fortært som kveldskos og resten ble et festmåltid til lunsj dagen etter. Cayo San Felipe er en ubebodd øygruppe og vi sløvet på den fine stranden helt alene. Vel neste alene for de sikkert 1000 fluene ga oss ikke fred.

Vi dro så videre til La Coloma en liten fiskelandsby på fastlandet. Her dro vi i land for å kjøpe vann. Da dette var gjort satt vi på brygga og drakk kald øl kjøpt i en bu på hjørnet. Der komme vi i snakk med 2 jenter med et lite sjarmtroll av en guttunge. Etterhvert blir vi invitert på fest i morens restaurant. Dette var et lite lokale med 3 bord. Den ene jenta forelsker seg i Morten og gir ham full oppmerksomhet hele kvelden. Morten blir satt ut da han blir beinflørtet med straks han setter seg ned og jenta gir ham alle åpnerne til ølboksene. Vi blir hentet av politiet kl 23 og på politistasjonen blir vi fortalt at vi kun hadde lov til å gå i land for å kjøpe vann da vårt bestemmelsessted var Nueva Gorena. Vi beklager så mye vi kan og trekker oss tilbake til båten. Dagen etter ler alle godt da Karl forteller at det var han som dro en liten spøk med beinflørtingen mot Morten.

På vei inn til byen Nueva Gorena på Cubas største øy Isla Juventud ble vi tilropt av en Cubaner, “Hello Norway, Oslo”. Da det ikke var store byen traff vi selvfølgelig han i hovedgaten litt senere. Han og kompisen ble satt på oppgaven til å kjøpe kylling, grønnsaker, frukt og egg. Ikke alt dette var like lett tilgjengelig i butikkene. Etterhvert ble vi gode venner og hang ute på byen sammen. Vi ble fortalt at disse var de største profesjonelle svindlerne i byen, men svindlere eller ikke, de hjalp oss med mange ting som hadde tatt oss timevis å finne så vi var fornøyde. For hver kveld som gikk fikk vi nye venner, kanskje ikke så merkelig da vi ofte spanderte røyk, øl og rom. Det som må nevnes er øyas 2 punkere som var veldig koselig karer tross utseende. Nevnes må også de vakre cubanske jentene som både var med på dansen og lot seg villig fotografere sammen med oss. Men endel av disse ble observert fnisende tilbake hos sin kjæreste med gratis øl og røyk. Ryktene om gratis øl og røyk gikk fort og det var til tider mye mas. Da var det godt å komme tilbake til båten bak bevoktede gjerder hvor de lokale ikke hadde tilgang.

Både vest og øst for Isla Juventud ligger det en ligger en rekke småøyer som kalles Cayo på spansk. På Cayo Campus ligger det et apekattreservat. Her bor og jobber det 5 menn som har som oppgave å passe på og mate apekattene. Vi bestiller 5 hummer av dem og får 15 stykker. Da vi spør om de vil ha øl svarer de at det er så kaldt at de heller vil ha rom til å varme seg på. Langusterene holder til mat i 2 dager og vi har spist nok languster på en stund. På Cayo Rosario er det et krokodille reservat som Karl, Birgitte og Arild besøker, men alt vi fikk se var 1 krokodille 100 meter borte. I tillegg så vi en diger iguana på ca 1,5 meter.

Neste stopp Cayo Largo. Denne øya består bare av resort hoteller som er “all inclusive”. Noe Morten fant ut da han skulle kjøpe cola på stranden. Det gikk ikke, men han fikk 1 glass gratis og gikk derfor fra hotell til hotell for å slante. Det gjorde også at vi måtte spise på samme restaurant hver dag siden den eneste som tok i mot betaling lå rett utenfor marinaen. Menyen var fyldig, men som oftest fikk vi beskjed om “No hay” som betyr “det finnes ikke” på spansk. Derfor ble det bestilt forskjellige retter hver dag. Arild og Birgitte tar fly til Valedero for å få litt kvalitetstid med hotell og strandliv mens vi andre seiler til Trinidad.

Trinidad er en av de eldste byene på Cuba og ser omtrent likedan ut idag som for nesten 500 år siden. Dette er også den fineste og meste velholdte byen vi besøker. Det er veldig mange turister her og alle samles på Plaza Mayor midt i byen. Vi treffer utrolig mange  nordmenn her.

Vi tok bussen fra Trinidad til Havanna. Inne på buss-stasjonen i Havanna blir vi fort geleidet inn i en taxi som skal ta oss med til en casa, dvs rom hjemme hos en familie. Vi ble innlosjert hos 2 familier som bodde midt i sentrum for det var ikke plass til alle i et hus. Casaene har ikke mer enn 2 rom som de kan leie ut. Det var en meget hyggelig opplevelse da familiene er pratsomme og hjelpsomme. Vi spør og graver om hvordan Cuba fungerer, og de forteller ivrig. Men vi hører forbløffende lite klaging selv om vi vet at livet på Cuba ikke er så lett. Det går bare på spansk fordi veldig få på Cuba snakker engelsk. Vi plukker opp Lise på flyplassen på lørdagen og det blir en velkomst/avskjedsfest ute på byen. Dagen etter reiser Morten, Arild og Birgitte hjem. Havanna er en storby med ca 2 mill innbyggere. Selve byen virker veldig slitt, mange bygninger kunne trenge både murpuss og maling mens noen burde vært revet for lenge siden. Det er lite biltrafikk til å være en slik storby for folk går eller sykler, eller de tar gratisbusser som er stappfulle av folk. Vi gikk stort sett rundt i byen og fikk med oss de viktigste “må se plasser”. Feks Capitolio som er en kopi av Capitol Hill i Washington, bygd i 1930 årene da forholdet mellom Cuba og USA var godt, og revolusjonsmuseet som inneholdt Cubas historie samt selvfølgelig alt om revolusjonen (og mer til).

Vel tilbake i Trinidad og i båten på torsdag utforsker vi byen. På Plaza Mayor midt i byen samles alle folk i trappene til live musikk og dans. Bak Plaza’en ligger et diskotek som alle går til etter middnatt. Vi hadde en god torsdagskveld der sammen med en gjeng andre nordmenn og svensker. Lørdag begynner det å regne på kvelden. Stor var vår overraskelse da vi finner ut at diskoteket var uten tak, det hadde da vitterlig tak da vi var der på torsdag eller?

Dagen etter spiser vi på internettkafeen i byen. Karl bestiller biff som viser seg å være grisekjøtt malt sammen med fett. Noe som smakte akkurat det, fett. En bit og resten ble liggende igjen. Da serveringsdama kom for å hente tallerken spør hun om maten ikke var bra. Nei svarer vi. Hun tar frem gaffelen og vender, vrir og trykker på biffen med et ansiktsuttrykk som spør “hva er galt med denne?”.

I skrivende stund venter vi bare på at Vibeke skal komme seg fra Havanna og hit. Bussen igår var full så hun måtte ta seg et ekstra døgn i Havanna.

So long, longgone.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *