Glade Dager under karnevalet i Trinidad

Etter å ha plassert Hellen & Anita i båten til en amerikaner siste natten seilte vi ut fra Cartagena rundt midnatt lørdag 28 januar. Det var vindstille i Cartagena bukten men med en gang vi kom ut av bukten kom vinden. Etter 3 timer med motorseiling så kunne vi slå av motoren og gå for seil. Det blåste bare mer og mer jo lenger nord vi kom, store perioder av første døgn gikk vi i 7-8 knop, og på de 2 første døgn gikk vi 300nm med snitt på rundt 6,5 knop. Bølgene var rundt 3 meter men vi er vant med det nå. Med autopiloten som gjør alt arbeid var det faktisk ganske behagelig å seile og det ble mye dvd titting på turen. 2/3 del av distansen til Jamaica unnagjort falt vinden av og dreide fra nordøst til øst. Vi bestemte oss for å droppe Jamaica og seile langs kysten av Haiti hele veien til Dominikanske republikk. Det ble mye motorseiling da vinden stort sett var motvind. Etter 1200nm og 9 1/2 døgn seiling var vi fremme i Casa de Campo marina ca en 2 timers biltur fra hovedstaden Santo Domingo.

Casa de Campo er et kjempedigert området med 5000 ferieboliger for europeere og amerikanere samt en marina for 350 båter. Designer butikkene lå på rekke og rad i havnen her og vi ante at det ville bli en smule dyrt. Men vi skulle bare bunkre diesel og litt mat og få oss 1 natts skikkelig søvn før vi reiste videre. Da også innsjekkingen var dyr kostet 1 1/2 døgns avslapping oss over 2000nkr i bare avgifter.

Vi visste at en måtte ha visum for å komme inn i Trinidad pga cricket VM. Ifølge den informasjonen vi hadde skulle dette foregå på følgende måte: betale 100 USD, sende pass og søknad til et av 4 kontorer i USA, England, Australia eller India. Men vi hadde ikke mulighet for å sende passene våre så vi håpte på å bare troppe opp i Trinidad og si: “What visa?”. Men for sikkerhetsskyld ringte vi rundt til forskjellige kontorer i Trinidad for å høre om vi kunne ordne det på en annen måte. Der fikk vi høre at vi trengte ikke sende passene men bare betale 100USD og sende søknad til immigrasjonskontoret i Port of Spain, hovedstaden i Trinidad, så skulle vi få visumet når vi kom frem. Vi pustet litt mer lettet ut og gjorde som befalt. Nå var skuldrene våre mye mer senket i det vi legger ut på turen til Trinidad. Vi var litt bekymret for at hele karnevalet ville gå i vasken og at Nils ble stående alene i Trinidad.

Turen ned fra Dominikanske til Trinidad gikk nesten uten problemer. Men 2 døgn før vi er fremme vil ikke autopiloten mer og vi må håndstyre siste biten. Nå fikk vi føle hvor mye mer behagelig det var med autopilot. Og når vi var bare 60nm fra målet dreide vinden slik at vi fikk motvind igjen så istedenfor 12 timer bruker vi 22 timer. Vi ankom Chaguaramas i Trinidad kl 5 på natten og la oss til kai ved tollbrygga, og tok oss en velfortjent 4 timers hvil før vi sjekket inn. Da hadde vi seilt ca 2000nm på nesten 17 døgn, en distanse som tilsvarer Stavanger-Gran Canaria.

Nils hadde vært 3 dager alene på Tobago før han kom ombord i longgone. Han hadde tatt flyet fra Tobago til Trinidad og troppet plutselig opp ved båten i marinaen. Ingen problem å være alene i Tobago for det var masse andre turister der som han hadde blitt kjent med. Han hadde snakket med en norsk jente på en bar som når han sa han skulle på seilbåt i Trinidad hadde spurt: “Å, då ska du vel ver med longgone?”. Det var en venninne av David som vi hadde hatt litt kontakt med på mail.

Karnevalet i Trinidad er blant de 2 største i verden og folk kommer fra hele verden for å være med. Opptakten på karnevalet begynner allerede i oktober, og etter nyttår er det arrangementer hver helg som har med karnevalet å gjøre. De siste 2 ukene rundt karnevalet skjer det noe hver kveld, med feks forskjellige musikk-konkurranser i calypso, soca og steelband, eller bare store fester med konserter som varer hele natten. Samt King & Queen kostymekonkurranse hvor kostymene er 3-4 meter i høyde og bredde.

I tillegg til veldig rar engelsk dialekt (som høres veldig sexy ut hos damene) og karneval er det wining og Soca musikk som er kjennetegn til Trinidad. Wining er en dans mellom gutter og jenter som går på at jenta vrikker rumpa med heftige hoftebevegelser opp mot guttens edlere deler. Og damene absolutt elsker dette og rygger gjerne opp mot oss for å wine. En ser også ofte 2 eller flere damer som winer mens 2 gutter som gjør dette er absolutt tabu. Soca musikk er vanskelig å forklare men har gode rytmer til å danse til og passer veldig bra til karnevalsparaden. Det er konkurranse om å lage den beste soca sangen og 10-12 sanger spilles hele tiden overalt. Vi slapp altså ikke unna musikken så det var bare å begynne å like den og lære seg tekstene.

Vi hadde bestilt kostymer 4 måneder i forveien for å være med i karnevalsparaden. Paraden kalles “mas” og består av forskjellig band. Derfor spør også folk om “Are you playing mas?” og “Which band are you playing?”. Hvert band har mange seksjoner som alle har hvert sitt kostyme med et spesielt tema. Torsdagskveld var det fest for The Tribe bandet vi skal være med i. Det var sikkert 5000 personer på denne festen hvor nesten all musikk var soca. Vi var enda ikke kommet inn i denne musikken så helt den store festen syntes vi ikke det var. Nils ble dessuten litt forbanna når den norsk jente kommer bort til han og snakker på norsk. Hun mente han så så norsk ut. Det er typisk norsk å være Nils i Trinidad.

Søndagskveld lå vi og sov for å være klar til nattens karneval. Da hørte vi noen si “Hallo, er ni her?” på svensk. Det var Andreas og Fredrik, kitere fra Sverige, som skal være med oss 1 måned i Venezuela. De er på 5 måneders ferie og kom fra Dominikanske for å være med på karneval og seile med oss videre. Ved en misforståelse så trodde vi de kom dagen etter. Men vi fikk innlosjert dem i båten og ordnet plass i nattens karneval for dem.

Selve karnevalsdagene går fra søndagsnatt til tirsdagskveld. Det startet kl 04 natt til mandag med J’ouvert eller “dirty mas” som det kalles. Vi samles midt på natten til drikke og mat og får utdelt kostymer som besto av t-skjorte og shorts samt maling og gjørme. Så smørte alle dette på hverandre og toget gjennom gatene i store mengder til musikk og dans. Kl 8 var “dirty mas” over og vi reiste hjem for å dusje og skifte til kostymene. Karnevalet med kostymer kalles “pretty mas” og startet kl 12 samme dag. Vi skulle være med et band kalt The Tribe som besto av rundt 20 seksjoner og i hver seksjon var det vel 400 personer. Så var det samme prosedyre frem til kl 8 på kvelden med bare en liten lunsjpause på 1 time. All mat og drikke var inkludert og det spilltes hele tiden Soca gjennom digre musikkanlegg montert på trailere. Nå begynte vi også å komme inn i musikken og kunne synge og danse med. Også drikketrailer, mattrailer og toalett-trailer fulgte med oss i paraden. Festen fortsatte hele natten på forskjellige steder i byen men vi måtte hjem for å sove og hvile beina. Kl 7 neste morgen var det opp igjen for å gå i parade. Vel å gå i parade er vel feil uttrykk for vi mer hoppet og danset enn gikk. Paraden varte hele dagen frem til 8 denne kvelden også. Vi passerte 3 dommerpunkter under ruten for det er stor konkurranse om å bli det beste bandet. Her nådde vi ikke opp for det var bandet MacFarlane som vant med India – The Story of Boyie. Etter nesten 2 døgn og mangfoldige mil var beinene slitne og støle på hele gjengen onsdags morgen!!!

Eneste nedtur var at Karl hadde tatt 300 bilder og videoer og klarte å miste minnebrikken etterpå. Så de aller fleste bilder med karnevalskostymer er forsvunnet og her var det masse godbiter. Men vi har fått tatt vare på noen bilder og video kommer også.

Under karnevalet har vi ligget ved marina i Chaguaramas ca 20 minutt utenfor Port of Spain, på samme marina som vi lå på sist for å klargjøre båten etter kjøpet. Og hvis dere tror at vi bare fester og koser oss så kommer listen over alt arbeid vi har ordnet på båten:  vannlekkasje på dekk og i vannsystem, motorreparasjon, seilreparasjon, impregnering av lazybag og bimini, endring på propell, laget nye mutrer til propell, nytt belte til autopilot, pussing av metall, vasking av båt, nytt elektrisk system, reparasjon av batterilader, lapping av dinghy, ny bilgepumpe, installert ny ovn, maling av skap samt en masse andre småting. Mye å gjøre med båt men så har vi også i løpet av 17 dager seilt like mye som folk gjør på 6 måneder eller mer. Ting går i stykker når en er ute å seiler så mye.

Lørdagskveld etter karnevalet (dvs forrige lørdag) var vi på Zen diskotek som er vel det mest fancy diskoteket vi har vært på. Det går i 4 etasjer med en svær sal med masse balkonger rundt. Vi klarte å lure oss inn på VIP seksjonen og her winet vi med lokale damer til vi var de siste som gikk. Spesielt Nils hadde store problemer med å holde kontrollen mens han winet..

Nils reiste tilbake til Tobago på igår og til Norge på idag onsdag, mens Andreas og Fredrik tar en liten tur til Tobago for noen dager. Vi blir igjen for å gjøre båten helt klar for seilas til fredag (forhåpentligvis).

Solong longgone.
 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *