Seilerlivet er ikke bare dans på roser

Problemene vil ingen enda ta i det siste og vi har hatt masse å fikse på båten. Vi har ikke fått ordnet en ting før neste problem dukker opp. Selv om arbeidskraft er billig her i Cartagena så blir det masse utlegg etterhvert. Mye av tiden vår går også med til å finne diverse deler og dette er ikke alltid lett da vi har en båt med metriske mål mens her går det meste i tommer.

Noen dager før jul var vi innom skolen som vi hadde samlet inn penger til. Disse hadde juleavslutning med ungene hver dag siste uken før jul. Vi fikk en omvisning på skolen og i området rundt hvor elevene bodde. Noen av disse familiene lever på 150-300 nkr pr måned. T.o.m i Columbia er det vanskelig. Forøvrig fikk vi inn 8230nkr på innsamlingen og vi vet at skolen skal bruke noe av dette til nye stoler for elevene.

Vi hadde nok en norsk julemiddag sammen med de andre norske båtene på julaften med pinnekjøtt og akevitt. Guttor og Stian hadde med seg 4 kg fra Norge og Karl hadde en liten skvett akevitt på lur som var behørlig spart siden Venezuela. I tillegg hadde vi et lokalt innslag med Jennifer og moren som hadde laget desserten på kolumbiansk vis. Resten av kvelden ble tilbrakt på båten Yamana til Alice og Peter.

Etter planen skulle vi nå ha vært på Aruba men sånn gikk det ikke. Vi la ut med retning Aruba 2 dager etter jul. Samme dag startet også en til nå 3 ukers lang periode med dårlig vær. Ikke helt ønskelig når en skal krysse et av de verste havstrekkene i verden. Så gikk det vel slik det måtte gå. Etter 3,5 dager i motvind på liten storm styrke og opptil 5 meter bølger måtte vi gi tapt. Da hadde vi bare gått 1/3 av hele turen. Motoren stoppet og vi fikk ikke start på den igjen. Dermed var det eneste fornuftige å returnere til Cartagena igjen. Turen tilbake tok 22 timer selv om vi hadde bare ute ca 1/5 del av genoan. På vei inn i bukten ved Cartagena stilnet vinden helt og vi måtte slepe båten med dinghy’en i 2 timer inn til ankringen.

Underveis til Aruba ble vi behørig sjekket av først et jagerfly som sirklet rundt oss i veldig lav høyde. Piloten hadde det visst veldig morsomt for han holdt på med dette i ca 1 time. Deretter kom det et helikopter som svevet i lav høyde rett ved siden av båten i 5 minutter. Karl var ved roret og var sikkert på at de skulle borde oss. Vi hadde på Vhf’en men hørte ingenting så hva de ville vet vi ikke.

Feilsøkingen på motoren klarte vi selv for vi forsto at motoren ikke fikk drivstoff. Men bytting av begge filtre ga ingen resultat. Vi sjekket også alle slanger og drivstoffpumpe men alt så ut til å være i orden. Dermed måtte vi få hjelp av en mekaniker. Etter ca 1 time hadde han funnet trikset. Den manuelle pumpen som skulle brukes til å lufte systemet var så liten at det tok evigheter å fylle primær filtret. Og uten å få ut all luft i drivstoffsystemet vil heller ikke motoren starte. Men ved å helle drivstoff direkte opp i filtret så var det hele løst.

Da vi endelig hadde start på motoren igjen merket mekanikeren at giret virket litt dårlig. Så vi fikk han til å demontere girboksen. Det viste seg at den var riktig så slitt så vi måtte bytte kulelagre samt få sveiset på et stykke som var slitt bort. Som om det ikke var nok, da mekanikerassistenten skulle ned for å sjekke om drivakslingen til propellen var i orden fant han ingen propell. Vi trodde først det var en spøk som vi ikke syntes var morsom. Men mannen var alvorlig nok. Hvordan og når dette hadde skjedd vet vi ikke. Men vi vet at propellen var der sist vi hadde motoren i gang. Så nå er jakten i gang på ny propell.

Alle disse problemene gjorde at vi ikke rakk å komme oss til Aruba hvor søstrene til Karl hadde ankommet. Så nå ar de bestilt flybillett til Cartagena for å besøke oss her. Alt i alt når alle disse problemene skulle skje så er Cartagena en god plass å være for her kan det meste fikses.

Nyttårsfeiringen hadde vi tenkt å tilbringe på havet men nå fikk vi da anledning til å ha den i Cartagena alikevel. Men den ble egentlig litt av en skuffelse. Vi hadde sett for oss at hele byen skulle ta av men må innrømme at nordmenn er vel så galne på nyttår som kolumbianere. I tillegg var det kun felles fyrverkeri som ikke imponerte i det hele tatt. Vi har sett bedre fyrverkeri i andre forbindelser både her og i Venezuela.

Men kolumbianerne gir seg ikke med det. Etter nyttår er det ferie for de fleste folk og det merker vi godt. Det er fullt av folk i byen og hele uken etter nyttår har det vært full fest på byen hver kveld. Vi har dog nøyd oss med 4 dager. Det er også mange musikkfestival i byen med forskjellig typer musikk: dance, techno, latino, klassisk. Vi hadde tenkt oss avgårde for å få med oss DJ Tiesto og Paul Van Dijk (meget kjente DJ’er for de uinvidde) men billettene var såpass dyre (300nkr) at vi ikke tok oss råd til det. Det var like så godt for i følge ryktene var det altfor mange folk og altfor mye dop.

Tyrefektingen startet også første uken i januar og dette tenkte vi at vi skulle få med oss. Men kan vel ikke si at vi stortrivdes av å se okse etter okse ble spiddet i tur og orden av flere matadorer. Flere ganger klarte ikke matadorene å drepe oksen før etter mange forsøk. Vi gikk før tiden og tror ikke vi kommer til å gå på tyrefekting igjen.

Vi skulle egentlig ha vært den første båten som dro fra Cartagena (av våre venner). De aller fleste andre båter skal vestover mot Panama og kanalen. Bika og Yamana har allerede dratt og Helen Kate drar ganske snart. Slik det ser ut nå blir vi den siste båten som drar.

Solong longgone.

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *