Karneval og Missekåringer

Cartagena var en av de første byene som spanjolene grunnla i Sør-Amerika. Pga av sin plassering ble den en viktig havn for å sende hjem alt gullet som ble robbet fra indianerne. Derfor har Cartagena alltid vært en rik by noe som også gir seg til syne i masse flotte gamle bygninger. Selve gamlebyen er godt tatt vare på og står på UNESCO sin verneliste. Byen er også i dag den travleste havnen i Sør-Amerika og på containerhavnen losses store skip dag og natt.

Arnti hadde fått seg 9 dager alene i Cartagena og fått slappet av mens vi seilte fra Aruba til Colombia. Dermed var han blitt mer innstilt på livet ombord i båt. Noe syting og klaging var det til å begynne med men etter hvert begynte han å fable om at han kunne tenkt seg å kjøpe seilbåt selv. Hvordan skulle det gått med en kar som ble sjøsyk med en gang det kom krusninger på sjøen og som må vaske sandalene og hendene 10 ganger til dagen i ferskvann fordi det var litt salt på dem!

Det lå 3 andre norske båter i havnen da vi kom inn, 1 av dem hadde vi truffet fra før, Jan Christian (JC) og Paal på Sloth. I tillegg traff vi også svenske Mads og danske Bent som vi hadde møtt i fjor. 1 uke etter oss så kom også Gunnar og Ingvild på Helen Kate inn og ca 2 uker senere kom det enda en ny norsk båt inn i havnen, en stor katamaran kalt White Admiral. Noen som kan sin norske seilerhistorie vil huske en båt ved navn Red Admiral som seilte jorden rundt fra 77-82. Stein og Diana Hoff skrev mange bøker fra denne tiden og er derfor kjendiser blant mange andre nordiske seilere her. Vi ble invitert ombord for en omvisning og en prat. Det er litt farlig for oss å gå ombord i en katamaran for her er plassen stor og vi begynner igjen å drømme om ny båt. Så nå ligger det 5 norske båter her og quizen på vhf’en en dag lød “Hvor mange norske båter ligger det i havnen”. Svaret var “too many”. Vi vet å gjøre oss bemerket med andre ord.

Første kveld på byen ble vi kjent med noen Columbianske jenter og disse ble selvsagt invitert på en seiltur til Isla Rosario. Dette er en liten øygruppe ca 4-5 timers tur borte. Her er vannet mye mer innbydende å bade i samt at det er veldig stille og avslappende her. Men dessverre måtte vi gjøre turen 1 dag kortere enn planlagt da vi fikk vår dinghy og motor stjålet her. Vi må innrømme at vi har blitt litt sløve med å heise og låse dinghyen fast så det er mest vår egen feil. Men så har vi gjort dette i nesten 6 måneder i Venezuela uten problemer. Det ble en dyrebar lærepenge. Heldigvis har vi fått kjøpt oss brukt motor og dinghy fra 2 andre båter men det kostet allikevel 1500 USD.

Vi har også fått besøk av Esther og Matthias. De fikk litt problemer med flybilletten til Colombia et par dager før avreise, men etter en del telefonsamtaler og truing med saksøking fikk de pengene tilbake. Dermed måtte de bestille nye billetter med noen dager senere avgang enn planlagt. Vi var på seiltur til Islas Rosario og fikk ikke mailen hvor de meldte fra om dette. Da vi kom tilbake reiste Trond Eirik til flyplassen for å hente dem og ventet forgjeves i 2 timer på flyplassen.

Karl har vært og sjekket hva øyeoperasjon koster her. Da han fikk vite at dette kostet under 4000nkr var han ikke sen med å bestemme seg da samme operasjon koster ca 28000nkr hjemme. Sammen med JC fra Sloth tok han turen til klinikken. Sammenliknet med et norsk sykehus var det som å komme til et 5 stjerners hotell. Det var marmor overalt, nytt utstyr og nye møbler. Vi skulle egentlig bare høre om priser og bestille time til senere. Men etter en halv time var vi inne på legens kontor for en sjekk og en halv time senere hadde vi bestilt time for operasjon. JC hadde en liten irritasjon på øye og måtte til en spesialist. Han hadde akkurat skrevet under på Visa kvitteringen da spesialisten pirket han på skulderen og sa at det var hans tur. Mer effektiv kan det ikke gjøres. Vi har nå hatt den siste kontrollen og er klar for operasjon imorgen. Det gleder vi oss til.

November 11 er frigjøringsdagen til Cartagena og dette feires med en ukes fest. Karneval, parader og missekonkurranse står på programmet den uken. Selve missekåringer er veldig stort her i Columbia. Overalt ser vi kåringer av miss ditt og miss datt. Men størst er allikevel Miss Columbia og Miss Cartagena. En kveld var det missekåring i marinaen for lokale småjenter i 10-12 års alderen. Masse unger sto og hylte og skreik på sin favoritt. Vinneren ble båret på gullstol ut av marinaen. En skal tidlig krøkes i dette landet.

Da Karl og Arnti en dag gikk en liten tur i gatene i gamlebyen havnet de rett inn i en kolonne med Miss Columbia jenter kledd i hvit kjole som spaserte gjennom byen. Hvorfor er aldri kameraet med når du trenger det! Alt stoppet opp hvor enn disse jentene gikk og de fikk oppmerksomhet som verdensstjerner.

Også under karnevalet er kandidatene til Miss Columbia og Cartagena høydepunktet. De er plassert på store flåter og alle heier når de kjører forbi. Hver dag denne uken stiller disse missene opp på forskjellige arrangementer mens selve kåringenene skjer den 11 og 12 november. Parader av forskjellige slag skjer også hver dag i uken og store tribuner er satt opp langs veiene. Kasting av vann, mel og spruting av skum fra bokser på forbipasserende er også en tradisjon og vi var ganske våte etter en dag i byen. For å holde tritt med ungene som sprutet skum kjøpte vi selvsagt våre egne bokser og utkjempet krig på tribunene med dem.

Det var ganske imponerende å se på alle disse paradene. En blir nesten flau av å være fra Norge og at 17. mai er vår nasjonaldagsfeiring, for dette kan ikke sammenliknes. Alle har lagt sin sjel i å lage forskjellige fargerike drakter. I tillegg danser alle hele tiden i flere timer i strekk mens toget varer. T.o.m. små unger som knapt kan gå viser dansetrinn som vi bare kan glemme. Ikke merkelig at vi nordmenn kalles trær når vi viser oss på dansegulvet.

Billetter til selve Miss Columbia kåringen kostet 600nkr noe som vi syntes ble litt i drøyeste laget. Men til Miss Cartagena derimot var fri entre og ble holdt på Plaza del Toros, dvs tyrefekterarenaen. Vi troppet opp sammen med ca 10.000 Columbianere hvor veldig mange var i tenårene. Det var litt av et show som ble satt opp med masse musikk og dansing og taler. Litt for mye syntes vi som var kommet for å se på missene. Hver tribuneseksjon hadde sin favoritt og når navnet hennes ble nevnt eller hun viste seg på scenen, var det stormende jubel, kasting av papirbiter og selvsagt fyrverkeri. Det hele ble litt langtekkelig i lengden men vi koste oss alikevel.

I tillegg til å være en koselig by på dagtid hvor en kan rusle rundt i gamlebyen og ta inn atmosfæren (samt titte på damer), så har også Cartagena et heftig uteliv. Det finnes et utall uteplasser i gamlebyen som er fulle av folk. Litt europeisk musikk spilles innimellom, men salsa og merenge musikken dominerer. Etter en flaske rom så våger også vi nordmenn oss utpå mens de lokale flirende ser på. Men columbianere er imøtekommende så det er ikke vanskelig å komme i kontakt med dem selv om vi danser som klovner. Og damene prøver i hvertfall å lære oss å danse om enn noe hoderistende og med latterkrampe.

Arnti takket for seg i forrige uke etter 5 uker på ferie. Han fikk nesten 4 uker ombord i båten og fikk med seg festivalen og missekåringene i Columbia. Vi tror han var fornøyd med ferien når han reiste. Det var i hvertfall lite klaging den siste tiden.

Solong longgone.

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *