Ove fra Ålgård

I forrige reisebrev skrev vi at vi hadde hatt motortrøbbel. Det som skjer er at det kommer vann i dieselen pga kondens, og i dette vannet gror det en bakterie. Store mengder av denne bakterien danner etterhvert noe som likner olje, dvs et svart og tyktflytende stoff. Dette stoffet vil etterhvert tette dieseltilførselen som filtre eller slanger. Vel da vi åpnet filtrene var det fylt av dette tykke svarte stoffet. Så vi skiftet filtrene men strevde med å få start på motoren igjen. Når du skifter filtre må du også få ut all luft av systemet og det hadde vi problemer med. Men etter å ha luftet systemet 15 ganger og prøvd å starte motoren 140 ganger ble det endelig liv i den igjen. Så nå fungerer den som ny og vi kan legge til mekaniker i vår yrkestittel.

Et landemerke i havnen i Porlamar som vi ofte ligger er Hotell Concorde. Vi har ofte kjørt forbi dette hotellet som ligger øde og forlatt helt ved stranden. Vi har sett at det står en vakt for å passe på hotellet og har lurt på hva som er historen bak hotellet. Vel vi har forhørt oss og fått bekreftet samme historien fra flere kilder. Hotellet ble oppført på det dekandente 70 tallet. Da var det saudiarabiske sjeiker som la igjen penger her. Det skulle være et bryllup på selve åpningsdagen og dette fikk et fatalt utfall. Hotellet begynte å brenne og flere gjester omkom deriblant bryllupsparet. Siden da har hotellet stått tomt.

Dere som har vært i båten husker kanskje den fordømte klokken som ringte hver morgen kl 8:45 og som vi ikke fant. Vi har lett og lett i motorrommet etter denne klokken men uten hell. Men her en dag tømte vi rommet for olje og gjett hva vi fant, nettopp klokken. Fantastisk ur dette, kjøpt på postordre for 200kr for 15 år siden, ligget i olje i 6 mnd og fremdeles sviver den. Og det er aldri skiftet batteri på klokken. Casio altså.

Ove Helland hadde tatt turen fra Ålgård for å kite sammen med oss. Vi hadde oss 2 kvelder ute på byn før vi skulle seile videre mot kitestrendene. Her ble vi kjent med John, Mary og Sabrina fra Venezuela som bor i Porlamar. De leier en leilighet midt i byen og vi besøker dem mens vi ligger i Porlamar. Vi har etterhvert fått god kontakt med disse, og siden de ikke snakker engelsk er det en glimrende anledning å få lært og snakket spansk.

Etter et lite opphold på Cubagua med god kitevind seilte vi videre til Tortuga. Tortuga er den vakreste av øyene utenfor Venezuela med sine lange hvite strender omkranset med asurblått hav. Inne på land ble vi nesten angrepet av 4 firbeinte som må være verdens lykkeligste hunder. Ikke rart når de har hele øya som lekeplass. Tortuga er bare noen meter på det høyeste og tilholdsplass for rike venezuelere i helgene. Høyeste punkt på øya er som regel silikonpuppene på stranden.

Etter 4 dager med venting, venting og atter venting på vind seiler vi videre til Los Roques. Her legger vi oss på en liten strandtunge som vi bruker som base for kitingen. Vinden har også tatt seg opp nå så vi kiter dagen lang. Ove finner ut at masse krabber har sitt tilholdssted under sanden så han tilbringer pausene fra kitingen med å grave opp disse. Vi setter ny rekord i antall bilder, vi tok over 1000 bilder på 6 dager, i tillegg til x antall timer med video. Vårt videokamera er enda hjemme i Stavanger men Ove hadde med seg sitt.

Slitne, stive og støle i alle muskler tar vi en liten pause i kitingen på Gran Roques, den største øya på Los Roques. En natt mens vi ligger her kommer det en kar svømmende ut til kl 04 på natten. Det går noen minutter med diskusjon på hurtigspansk før vi skjønner at han vil kjøres til fiskerbåten som ligger noen hundre meter fra oss. Karl og Trond Eirik kjører fiskeren ut til sine kompiser mens Ove ligger på nåler og venter bare på at båten skal angripes av flere svømmere.

2 døgnet på vei tilbake fra Los Roques til Coche blir vi rammet av en liten storm. Akkurat da stormen setter inn ryker en talje på bomnedhalet. Og da dette er fikset ryker flere fester til seilet og Trond Eirik står fremme på dekk i 2 meter bølger og mørke for å fikse disse. Stormen har med seg kraftig motvind og vi krysser frem og tilbake uten å komme mer enn 5 nm mot kurs. Ove ble litt fortvilet for han hadde lagt seg før stormen med beskjed om at vi skulle være fremme om ca 1 døgn. Når han våknet dagen etter var vi fremdeles 1 døgn fra målet. Og da vi i tillegg gikk tom for diesel ca 20 nautiske fra Coche og måtte bruke 8 timer ekstra seiling i motvind, hadde han funnet ut at seiling ikke var for ham.

Som dere garantert har fått med dere så er VM i fotball i gang i Tyskland. Og i det sportsinteresserte Venezuela så følger alle med på dette, gamle og unge, gutter og jenter. Venezuela er ikke med men alle har sine favorittlag. Overalt finnes det tv som viser fotball på restauranter, barer, butikker, taxier osv. Hver gang et lag vinner kjøres det opptog i Porlamar med tutende biler gjennom byen med flagg fra det vinnende landet.

I skrivende stund har Ove forlatt båten og vi har fått besøk av Morten og Christina. Mer om dette kommer i neste reisebrev.

Solong longgone.

 

 

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *