ST Maarten & Anguila

Etter å gjort unna en heller skuffende tur til BVI stod St Martin for tur. St Martin er delt i en fransk del og en nederlandsk del som en kan bevege seg fritt mellom. Hele øya er skattefritt slik at det er veldig billig å handle her. Derfor er det også en populær plass for cruiseskip og rikinger med flotte megayachter. Vi trodde vi hadde sett mange fine yachter i BVI men her lå sikkert 30-40 svære yachter på rekke og rad. Ikke minst så vi mange flotte seilbåter i 100+ fots klassen. Alle disse lå til kais i lagunen innenfor Simpson Bay hvor en måtte kjøre inn under bruen som bare var åpen 3 ganger i døgnet.

Trond Eiriks bror Christer og søster Iselinn med kjæresten Eirik og venninne Marit kom på besøk her. Vi møtte opp på søndag til avtalt tid på flyplassen men fant bare Christer som hadde flydd fra Trondheim. De andre reiste fra Oslo og flyet herfra til Amsterdam var blitt kansellert pga det hadde kollidert med en brøytebil. Dermed nådde de ikke flyet til St Martin. De fikk beskjed om å komme tilbake neste dag men klarte å krangle seg til et senere fly til Amsterdam og overnatte der, for å neste dag fly til Paris og derfra til St Martin. Men flyet neste dag fra Amsterdam ble forsinket og de nådde ikke flyet videre i Paris, og måtte dermed ta en natt i Paris også. Og flyet de tilslutt tok fra Paris var en melkerute som var innom 2 andre øyer før St Martin. Da vi hentet dem på tirsdag var de altså over 2 dager forsinket. Men hvem klager når du får 1 gratis natt i Amsterdam og Paris.

Først tok vi turen til hovedstaden Philipsburg på den nederlandske siden for å hente bommen og å shoppe litt. Her lå det 5 store cruiseskip inne samtidig. Vi måtte alle selvsagt også rundt for å sjekke utvalget og det ble investert i kamera, ipod, smykker m.m. Smykke og elektronikk butikkene lå på rekke og rad. Bommen fikk vi hentet i havnen, 3 måneder etter vi bestilte den. Vi venter med å skifte bommen til en dag vi har tid så den blir surret fast på dekk.

Etter noen dager på St Martin seilte vi den korte turen videre nord til øya Anguila. Den er egentlig under den britiske kronen men styrer seg selv. Livet her er mye roligere enn på St Martin men så bor det bare 6000 innbyggere her. Øya regnes for å være eksklusiv så prisene er ganske stive her. Vi fant en liten sandbanke logisk nok kalt Sandy Island noen sjømil nord for hovedøya. På lesiden av sandbanken var det en halvsirkel med koralrev med ca 50 meters radius og innenfor denne var det perfekt for kiting. Karl og Trond Eirik var ikke sene og be og fikk seg noen dager med brukbar kiting. Her fikk vi oss også servert en nydelig grillet hummer. Mens vi lå ankret utenfor Sandy Island fikk vi for første gang oppleve at noen ble sjøsyke når vi satt i salongen og spilte kort. Vi skal ikke nevne navn. Etter 2 dager her seilte vi inn til Road Bay på Anguila og fisket oss en middag på vei inn. Lørdag kveld var vi ute på den lokale baren hvor det var live reggea musikk.

Mens Karl og Trond Eirik dro ut tilbake til Sandy Island for å kite lånte de andre bil og kjørte rundt øya. Hovedmålet var stranden Shoal Bay som vistnok er kåret til verdens 5 fineste strand.

Da det var veldig lenge siden vi hadde dykket og Marit også hadde dykkerlappen, syntes vi det var på tide å prøve dette. Vi hadde 2 flotte dykk her, et vrakdykk og et revdykk. For første gang siden vi kom til Karibien fikk vi endelig sett hai! Kun 5 minutter etter vi hadde startet dykket svømte 2 karibiske revhaier ca 20 meter fra oss. I tillegg så vi digre hummer, stingray, svære barracudaer, dorado og masse annen fisk så vi var veldig fornøyd med dykkingen.

Etter 5 dager på Anguila seilte vi videre til St Barths. Jentene hadde lest at det var masse kjendiser her og de ville sjekke dette. Alle tok sin tørn ved roret og ingen ble sjøsyke. Vel fremme ankret vi opp i en liten bukt med en liten fin strand. Det var utrolig klart i vannet her og vi så masse skilpadder mens vi snorklet. Men ingen kjendiser så vi måtte videre til hovedstaden Gustavia. Her lå designerbutikkene på rekke og rad og heldigvis for lommeboken til Iselinn så var disse stengt når vi kom i land. Vi spiste et godt måltid og Marit trodde hun så en svensk kjendis. Ellers var det ikke mye spennende å gjøre på St Barths.

Vel tilbake på St. Martin var det tid for de besøkende å ta farvel med båten. De skulle ligge de 2 siste nettene på hotell på den franske siden. Men vi avtale å treffes på en restaurant senere på kvelden for å feire Marit sin bursdag. Akkurat i det de har fått praiet en taxi åpner himmelen seg og det bare plasker ned. Men heldigvis slutter det etter ca 1 time. Vi treffes på restauranten og bløter oss litt innvendig ute på byen senere.

Dagen derpå får Karl og Trond Eirik endelig tid til å skifte bommen. I skrivende stund gjør vi oss klar til å seile til Venezuela. Verdens beste kitere skal konkurrere der om 10 dager og vi ønsker å være tilskuere.

So long, longgone.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *